
Aubergine- og fetagrateng med tomatsaus
Stekt aubergine bakt i tomatsaus med feta og oregano

Denne smaksprofilen handler om alt som trekker maten bort fra sødme og gir den dybde: brunede kanter, toner av kjøtt eller sopp og den munnfyllende smaken vi gjerne kaller umami. Smaken kan komme fra kjøtt og fisk, men også fra tomater, sopp, lagrede oster, fermenterte sauser, ristede kornprodukter og løk som har fått koke lenge. Siden dette rommer mange ulike smaker, er det nyttig å bestemme hvilken variant du ønsker: klar og kraftbasert, mørk og ristet eller fyldig og kremet. Det kan lede deg til svært forskjellige oppskrifter, selv om de inneholder flere av de samme råvarene.
Dette er ikke én bestemt ingrediens, og det betyr heller ikke automatisk at maten er salt eller sterk. Smaksprofilen består av flere elementer: umami, ristede smaker fra bruning og aromatisk dybde fra løk, hvitløk, urter og krydder. En slik rett kan være lett, som en klar kraft med ingefær og vårløk, eller svært smaksrik, som en ragù som har fått koke lenge. Mange oppskrifter bygger smaken lagvis. Først kommer gjerne en base av løk, hvitløk, selleri eller ingefær. Deretter tilsettes umamirike ingredienser som tomat, sopp, soyabaserte smakstilsetninger eller ost. Til slutt tilfører man noe friskt eller syrlig, slik at de dype smakene ikke virker flate.

Stekt aubergine bakt i tomatsaus med feta og oregano

Ovnsbakt blomkål glasert med miso, sesamolje og vårløk

Laks tartar på fransk vis med kapers, Dijon og sitron

Ovnsbakte auberginer fylt med tomat, løk og hvitløk

Nederlandsk kroketter med okseragù og sprø brødsmulepanering

Kylling- og purrepai med sopp og butterdeig
For en ren og klar smaksprofil kan du se etter oppskrifter der kraft, sjømat, grønnsaker og urter står i sentrum, og råvarene brunes lite. Slike retter smaker gjerne klart og aromatisk. Ønsker du mer ristede smaker, velger du oppskrifter med sterk varme, stekeskorpe eller ovnssteking, der brunede flater og karamelliserte rester bidrar til smaken. Kremede retter med meieriprodukter, egg eller moste grønnsaker virker ofte fyldigere og legger seg mer i munnen. De har godt av en frisk avslutning med for eksempel sitron, pepper eller urter. Når du sammenligner oppskrifter, kan du se etter hva som først og fremst bygger smaken: en brunet base, en fermentert smakstilsetning eller lang koketid gir hver sin type dybde.

Nederlandsk potetmos med gulrøtter og løk servert med kokt oksekjøtt

Grateng med kjøttdeig og potetmos med Cheddar-topping

Ovnsbakt gnocchi med cherrytomater, mozzarella og basilikum

Rigatoni med napolitanske kjøttboller som småkoker i tomatsaus

Siciliansk spaghetti med hvitløk, chili og ristede brødsmuler

Raskt stekt kalvelever servert med langtidskokt løk

Langtidsbrassert oksekjøtt i rødvin med fyldig sky

Kylling som småkoker i saus av Dijon-sennep og hvitvin

Grønne linser med ovnsbakt squash, aubergine og rød paprika

Stekt lammelår med hvitløk, rosmarin og Dijon-sennep

Surkål varmet med hvitvin, deretter dampet med sjømat

Fransk kyllinggryte småkokt med purre, gulrøtter og selleri
Dype, umamirike smaker blir ofte tydeligere med kontrast. Syre fra sitrus, eddik, vin eller tomater kan gi umamien klarere konturer. Bitterhet fra bladgrønnsaker eller brente kanter kan hindre at fyldige smaker virker tunge. Friske urter løfter retten, særlig når de røres inn til slutt. Du kan også bruke konsistens til å skape kontrast. Sprø topping, ristede brødsmuler eller en knasende salat kan gjøre en myk rett mer komplett. Hvis oppskriften allerede inneholder flere umamirike ingredienser, trenger den kanskje mindre ekstra smaksetting enn du tror, siden ingrediensene kan forsterke hverandre.
Smaksprofilen formes ofte av hovedingrediensen. Ved å lete etter oppskrifter etter ingrediens kan du velge mellom dybde fra sopp, tomat, ost eller kjøtt. Det er nyttig å søke etter rettype når du vet om du vil lage for eksempel suppe, gryterett, pasta eller ovnsrett. Deretter kan du velge den smaksretningen som passer best.

Braisert oksehale med gulrøtter, pastinakk og fyldig saus

Fransk bakt kirsebærvaniljesaus med lett crêpe-lignende røre

Sprø tarte flambée med røkt laks og løk

Sukkerbrød dynket med romsirup og vaniljekrem

Tagine-inspirerte kikerter med tomater og aprikoser over couscous

Silt pasjonsfruktjuice med lime, finkornet sukker og is

Krydderkikerter med ris og ovnsbakt søtpotet

Tyrkiske ovnsbakte kjøttboller med poteter og paprika i tomatsaus
Umami er en viktig del av denne smaksprofilen, men den omfatter også smaker som oppstår ved bruning, og aromatisk dybde fra ingredienser som løk, hvitløk og urter.
Ja. Sopp, tomater, ristede kornprodukter, lagrede oster og fermenterte smakstilsetninger kan alle gi dyp umamismak uten kjøtt eller fisk.
Ikke nødvendigvis. Salt kan fremheve umamismak, men en rett kan ha dyp umamismak uten å smake spesielt salt.
Det kan mangle kontrast. Litt syre, friske urter, pepper eller noe sprøtt kan gjøre de dype smakene klarere og friskere.
Se på hovedmetoden og smaksgrunnlaget. Ovnssteking og bruning gir mørkere, ristede smaker. Kraft og skånsom koking gir et klarere preg, mens kremede baser gir en fyldigere og mildere smak.
Dype, umamirike smaker kan komme til uttrykk på mange måter. Velg derfor om du ønsker en klar kraft, tydelig bruning eller en kremet og fyldig rett. Når du har bestemt retningen, blir det mye enklere å velge passende tilbehør og avsluttende smakstilsetninger.

