Velg oppskrifter etter plassen de har i måltidet

Måltidskategorier samler oppskrifter etter hvordan de vanligvis serveres: som hovedrett, tilbehør, en søt avslutning eller noe å starte med eller spise mellom måltidene. Det er nyttig fordi den samme råvaren kan ha svært ulike roller. En tomatsalat er som regel tilbehør, mens tomatsuppe kan være lunsj, og en tomatbasert saus kan være utgangspunktet for middagen. Når du velger kategori, tar du i praksis også stilling til porsjonsstørrelse, rekkefølge og hva mer som bør stå på bordet. Det gjør det lettere å unngå unødvendige gjentakelser, som en fyldig hovedrett med kremet tilbehør og en tung dessert, når måltidet egentlig trenger kontrast og en lettere avslutning.

Til frokost og brunsj går det ofte i egg, brød, kornprodukter og frukt. Brunsjen ligger gjerne mellom frokost og lunsj, både når det gjelder tidspunkt og hvor mettende maten er. Lunsj og middag kan inneholde mange av de samme råvarene, men lunsjretter egner seg ofte som alt-i-ett-retter i bolle, mat mellom brødskiver eller mat som kan pakkes med og spises ved romtemperatur. Appetittvekkere skal være små og gi lyst på mer, mens mellommåltider først og fremst er uformell mat mellom dagens større måltider. Tilbehør skal utfylle noe annet og har derfor ofte én tydelig smak eller konsistens. Dessert og bakst hører begge til den søte avslutningen, men bakst innebærer som regel ovn og arbeid med deig, mens dessert også kan være kald, spises med skje eller ha frukt i hovedrollen. Drikke omfatter alt fra varme kopper til kalde, blandede eller miksede drikker.

Begynn med det som skal være midtpunktet i måltidet. Vet du allerede hva hovedretten blir, kan du velge tilbehør som gir kontrast: noe sprøtt til en langtidskokt rett, noe syrlig til noe kremet eller poteter, ris eller brød når hovedretten er lett. Planlegger du ut fra tidspunktet på dagen, velger du først frokost, brunsj, lunsj eller middag. Legg bare til en appetittvekker, et mellommåltid eller noe å drikke dersom det passer rytmen du ønsker. Skal du servere en sammensatt gruppe, kan kategoriene hjelpe deg med å holde valgmulighetene åpne. Velg en allsidig hovedrett, og sett frem tilbehør og drikke som gjør at hver enkelt kan justere styrke, fylde eller porsjonsstørrelse ved bordet. Til en søt avslutning kan du velge mellom et bakeprosjekt og en dessert som bare skal settes sammen, avkjøles eller serveres i skåler.

En god meny har som regel et tydelig midtpunkt og noen få innslag som utfyller uten å konkurrere om oppmerksomheten. Har hovedretten mye saus, er det ofte lurt med brød, ris eller poteter som fanger den opp. En sprø salat eller litt hurtigsyltede grønnsaker hindrer samtidig at hele måltidet får samme preg. Appetittvekkere fungerer best når de faktisk er mindre enn hovedretten, slik at de innleder måltidet uten å erstatte middagen. Til brunsj er det fint å ha minst ett salt og ett søtt innslag, selv om begge er enkle. Når du velger dessert, bør du tenke på temperatur og hvor mektig den er. Etter et fyldig måltid passer gjerne frukt, yoghurtbaserte desserter eller noe kaldt, mens bakst egner seg når baking er en del av planen. Drikken kan enten følge smakene i maten eller gi ganen en tydelig pause.

Når du har valgt måltidskategori, kan du bruke rettstype for å finne akkurat det du vil ha på tallerkenen, for eksempel suppe fremfor salat eller kake fremfor kjeks. Matkultur er nyttig når du ønsker en gjennomgående smakstil, slik at forrett, hovedrett og tilbehør henger sammen selv om de lages på forskjellige måter.