
Pappardelle al Cinghiale (pappardelle med villsvinragù)
Pappardelle med langtidskokt villsvinragù og pecorino

Denne smaksprofilen handler om alt som trekker maten bort fra sødme og gir den dybde: brunede kanter, toner av kjøtt eller sopp og den munnfyllende smaken vi gjerne kaller umami. Smaken kan komme fra kjøtt og fisk, men også fra tomater, sopp, lagrede oster, fermenterte sauser, ristede kornprodukter og løk som har fått koke lenge. Siden dette rommer mange ulike smaker, er det nyttig å bestemme hvilken variant du ønsker: klar og kraftbasert, mørk og ristet eller fyldig og kremet. Det kan lede deg til svært forskjellige oppskrifter, selv om de inneholder flere av de samme råvarene.
Dette er ikke én bestemt ingrediens, og det betyr heller ikke automatisk at maten er salt eller sterk. Smaksprofilen består av flere elementer: umami, ristede smaker fra bruning og aromatisk dybde fra løk, hvitløk, urter og krydder. En slik rett kan være lett, som en klar kraft med ingefær og vårløk, eller svært smaksrik, som en ragù som har fått koke lenge. Mange oppskrifter bygger smaken lagvis. Først kommer gjerne en base av løk, hvitløk, selleri eller ingefær. Deretter tilsettes umamirike ingredienser som tomat, sopp, soyabaserte smakstilsetninger eller ost. Til slutt tilfører man noe friskt eller syrlig, slik at de dype smakene ikke virker flate.

Pappardelle med langtidskokt villsvinragù og pecorino

Sjømat- og hvitbønnegryte i tomat- og vinbuljong

Tysk alt-i-ett-gryte med røkt pølse, bønner og poteter

Boliviansk peanøttsuppe med storfekjøtt og poteter

Glatt tahinisaus med sitron, hvitløk og vann

Butterdeigsskåler fylt med kremet kylling og sopp
For en ren og klar smaksprofil kan du se etter oppskrifter der kraft, sjømat, grønnsaker og urter står i sentrum, og råvarene brunes lite. Slike retter smaker gjerne klart og aromatisk. Ønsker du mer ristede smaker, velger du oppskrifter med sterk varme, stekeskorpe eller ovnssteking, der brunede flater og karamelliserte rester bidrar til smaken. Kremede retter med meieriprodukter, egg eller moste grønnsaker virker ofte fyldigere og legger seg mer i munnen. De har godt av en frisk avslutning med for eksempel sitron, pepper eller urter. Når du sammenligner oppskrifter, kan du se etter hva som først og fremst bygger smaken: en brunet base, en fermentert smakstilsetning eller lang koketid gir hver sin type dybde.

Chilensk kyllingkraft med grønnsaker, ris og fersk koriander

Stekt biff med sprø løk og pannesaus

Vegansk nederlandsk mos med linser, sopp og sennep

Stekte svinekoteletter med dijon- og sylteagurksaus

Thailandsk rød curry med reker og bambusskudd

Fransk fiskesuppe med safrankraft, rouille og krutonger

Galisisk tunfisk- og paprikapai i olivenoljedeig

Nederlandsk potet- og grønnkålmos med blåmuggost

Ovnsbakt hvit fisk med achiote, sitrus og stekt paprika

Kremet pølsegryte med cannellinibønner og spinat

Fritert blekksprut-sandwich med sitron og majones

Sprø fiskekaker av røkt hyse med tartarsaus
Dype, umamirike smaker blir ofte tydeligere med kontrast. Syre fra sitrus, eddik, vin eller tomater kan gi umamien klarere konturer. Bitterhet fra bladgrønnsaker eller brente kanter kan hindre at fyldige smaker virker tunge. Friske urter løfter retten, særlig når de røres inn til slutt. Du kan også bruke konsistens til å skape kontrast. Sprø topping, ristede brødsmuler eller en knasende salat kan gjøre en myk rett mer komplett. Hvis oppskriften allerede inneholder flere umamirike ingredienser, trenger den kanskje mindre ekstra smaksetting enn du tror, siden ingrediensene kan forsterke hverandre.
Smaksprofilen formes ofte av hovedingrediensen. Ved å lete etter oppskrifter etter ingrediens kan du velge mellom dybde fra sopp, tomat, ost eller kjøtt. Det er nyttig å søke etter rettype når du vet om du vil lage for eksempel suppe, gryterett, pasta eller ovnsrett. Deretter kan du velge den smaksretningen som passer best.

Spansk linsegryte med chorizo, tomat og røkt paprikapulver

Kyllinglår i tamarind- og chipotlesaus med lime

Sprø tarte flambée med røkt laks og løk

Sukkerbrød dynket med romsirup og vaniljekrem

Havabbor posjert i tomat- og hvitvinskraft

Kremet risotto med blekksprutblekk, blekksprut og hvitvin

Langtidsbrasert kalveskanker avsluttet med sitron-persille-gremolata

Kyllingenchiladas bakt i salsa verde med crema
Umami er en viktig del av denne smaksprofilen, men den omfatter også smaker som oppstår ved bruning, og aromatisk dybde fra ingredienser som løk, hvitløk og urter.
Ja. Sopp, tomater, ristede kornprodukter, lagrede oster og fermenterte smakstilsetninger kan alle gi dyp umamismak uten kjøtt eller fisk.
Ikke nødvendigvis. Salt kan fremheve umamismak, men en rett kan ha dyp umamismak uten å smake spesielt salt.
Det kan mangle kontrast. Litt syre, friske urter, pepper eller noe sprøtt kan gjøre de dype smakene klarere og friskere.
Se på hovedmetoden og smaksgrunnlaget. Ovnssteking og bruning gir mørkere, ristede smaker. Kraft og skånsom koking gir et klarere preg, mens kremede baser gir en fyldigere og mildere smak.
Dype, umamirike smaker kan komme til uttrykk på mange måter. Velg derfor om du ønsker en klar kraft, tydelig bruning eller en kremet og fyldig rett. Når du har bestemt retningen, blir det mye enklere å velge passende tilbehør og avsluttende smakstilsetninger.

