
Mustikkapiirakka (finsk blåbærpai med rømmefyll)
Finsk blåbærpai med rømmefyll

Kremet beskriver både konsistens og smak: en glatt og rund munnfølelse som bærer smak og demper skarpe kanter. Den kan komme fra meieriprodukter, kokos, nøtter, moste grønnsaker eller en godt laget emulsjon. Kremet betyr derfor ikke nødvendigvis tungt eller melkepreget. Velg denne smaksprofilen når du vil ha sauser som fester seg godt til maten, supper med fløyelsmyk konsistens eller desserter med en mild smak som varer, fremfor et sprøtt knekk.
Det kremete kjennetegnes gjerne av en konsistens som legger seg rundt maten i munnen, og en mild smak der ingrediensene går godt sammen. I salt mat kommer dette ofte av at fett og vann bindes sammen, som i fløtesauser, yoghurt som røres inn etter at gryten er tatt av varmen, eller emulsjoner som majones og aioli. En kremet konsistens kan også lages uten tydelige meieriprodukter, ved å mose kokte grønnsaker eller bønner, kjøre bløtlagte nøtter i blender eller bruke kokosmelk.
Kremet betyr ikke nødvendigvis fyldig på samme måte som smør- eller ostepreget mat. En kremet rett kan samtidig være frisk hvis den inneholder sitrus, tomater eller urter. Den kan også være lett når basen er grønnsakspuré eller en yoghurtsaus. Det avgjørende er den glatte, runde munnfølelsen, ikke en bestemt ingrediens.

Finsk blåbærpai med rømmefyll

Ovnsbakt gresk yoghurtcheesecake med digestivekjeksbunn

Polsk sild i rømme med eple og løk

Stekt svinefilet med Dijon- og estragonkremsaus

Silkeaktige sjokoladekremer avkjølt til de kan spises med skje

Frossen dessert med marengs, vaniljeis og bringebær
Vil du ha en blank og stabil saus, kan du se etter oppskrifter som bygger på en emulsjon eller en base jevnet med stivelse. Slike sauser tåler som regel oppvarming bedre enn sauser der fløten bare røres inn helt til slutt.
Yoghurt, crème fraîche og syrnede fløteprodukter gir en friskere og mer syrlig kremet smak, samtidig som de tilfører fylde. De røres ofte inn mot slutten for å unngå at sausen skiller seg.
Kokosmelk og kokoskrem gir en naturlig sødme og aroma og en annen type fylde, med en tydelig smak som også merkes i sterkt krydrede retter.
Most blomkål, potet, gresskar eller hvite bønner kan gi supper og pastasauser en fløyelsmyk konsistens uten at smaken blir påfallende kremet. Slike baser tar også godt til seg krydder og smakstilsetninger, så salt og syre har større betydning enn du kanskje skulle tro.

Karamell-chocoflan med vaniljeflan og sjokoladebunn

Glatt tahinisaus med sitron, hvitløk og vann

Polsk sild i rømme med eple og løk

Boliviansk peanøttsuppe med storfekjøtt og poteter

Mexicansk maiskake laget med mais

Multer vendt inn i lett søtet pisket krem

Sprøtt svinebryst med varm persillesaus

Italiensk sitrongelato laget med ferskt skall og saft

Portugisisk rispudding med kanel, eggeplommer og sitronskall

Brioche-fransk toast bløtlagt i krem, med crème fraîche og lønnesirup

Kokosris med kidneybønner, timian og allehånde

Kylling- og purrepai med sopp og butterdeig
Kremete retter har ofte godt av kontraster. Syre er det mest effektive virkemiddelet: Sitron, lime, eddik, vin, tomater og syltede ingredienser frisker opp den omsluttende konsistensen og hindrer at smaken virker dempet. Bitterhet kan ha en lignende effekt, enten den kommer fra bladgrønnsaker, kakao, kaffe eller brente smaksinnslag.
Aromatiske ingredienser gir også et nødvendig løft. Friske urter, ristede krydder, svart pepper og revet sitrusskall trer tydelig frem mot en kremet base og hindrer at smaken blir flat. Kontrast i konsistensen er like nyttig: Sprøstekt brødsmule, nøtter, frø, krutonger eller en knasende salat ved siden av en kremet suppe eller pastarett gir avveksling mellom munnfullene.
Smaker en kremet rett tamt, mangler den ofte salt eller syre, ikke mer fett.
Vet du hva du vil lage, kan du lete under Rett for å finne en passende form, for eksempel supper, pastasauser, dipper eller desserter. Vil du selv velge hva som skal gi den kremete konsistensen, er Ingrediens den mest praktiske veien videre, enten du foretrekker meieriprodukter, kokos, nøtter eller grønnsakspuré.

Andelår braisert i rødvin med pærer og hvitløk

Posjert marengs som flyter på vaniljekrem med karamell

Salat med spiret moong, sitron, chaat masala og grønnsaker

Langtidskokt lam med krydret ris og ristede mandler

Vietnamesisk pho med storfekjøtt, risnudler, urter og chilli

Chili med kjøtt og bønner bakt under gyllen cornbread-topping

Lammelår stekt med hvitløk og rosmarin.

Sprø svineschnitzel med kremet soppsaus med sennep
Nei. Den kremete konsistensen kan komme fra meieriprodukter, kokos, nøtter, frø, moste grønnsaker, bønner eller emulsjoner som majones. Betegnelsen beskriver først og fremst hvordan maten oppleves i munnen, ikke hvilke ingredienser den inneholder.
De kan skille seg når fett og vann skiller lag, ofte på grunn av sterk varme, kraftig koking eller fordi syrlige ingredienser tilsettes på feil tidspunkt. Mange oppskrifter forebygger dette ved å senke varmen, jevne sausen eller tilsette meieriprodukter etter at gryten er tatt av varmen.
Se etter oppskrifter som inneholder noe syrlig, som sitrus, eddik eller tomat, friske urter eller sprøtt tilbehør. Kontrastene gjør at det kremete oppleves som rundt og balansert i stedet for mektig.
Kremet beskriver først og fremst en glatt konsistens som legger seg rundt maten i munnen. Fyldig handler om intensitet og tyngde, ofte fra smør, fløte, ost, eggeplommer eller sukker. En rett kan være kremet uten å være spesielt fyldig.
Ja. Kremete ingredienser kan dempe hvor sterk maten oppleves, samtidig som de bærer smaken av krydder. Balansen avhenger både av mengden syre og salt og av hvilken type chili eller krydderblanding som brukes.
Når du velger kremete oppskrifter, velger du først og fremst en bestemt munnfølelse: glatt, rund og god til å bære smak. Bestem først hva som skal gi denne konsistensen, og se deretter etter syre, aromatiske ingredienser og noe sprøtt som gir retten liv.

