Kokkekniven er kjøkkenets allroundkniv og gjør kuttearbeidet raskt og effektivt, enten du skal skjære, hakke, vugge knivbladet eller løfte ingredienser fra fjølen. Oppskrifter som angir kokkekniv, innebærer som regel en del kutting, for eksempel av løk og urter til en saus, grønnsaker til en langpannerett eller kjøtt som skal renskjæres og deles i porsjoner. En god kniv er ikke bare behagelig å bruke. Den gir også jevnere biter, noe som påvirker både steketiden og hvor pent den ferdige retten tar seg ut.
En kokkekniv har et bredt, trekantet blad og er laget for variert kuttearbeid på en skjærefjøl. Den buede delen av eggen egner seg til en vuggende bevegelse når du hakker urter, løk og andre smaksgivere. Den rettere delen nær skaftet gir mer kraft til faste grønnsaker og lange snitt gjennom blant annet gresskar, kål og melon. Kokkekniven har ikke samme funksjon som en brødkniv til sprø brødskorper, en forskjærkniv til lange, tynne skiver av stekt kjøtt eller en skrellekniv til arbeid som gjøres uten skjærefjøl. Når en oppskrift angir kokkekniv, betyr det som regel at råvarene skal kuttes på fjøl, ikke finskrelles eller skjæres med sagtannet kniv.
Våre anbefalte alternativer hvis du ser etter en Kokkekniv.
Avkjølt blekksprutsalat med appelsin, sitron og persille
Ovnsbakte auberginer fylt med tomat, løk og hvitløk
Sprø tostadas toppet med chicken tinga, crema og salat
Vegetar poke bowl med tofu, sushiris og grønnsaker.
Stekt aubergine bakt i tomatsaus med feta og oregano
Auberginewok med thai-basilikum, hvitløk og chili
God kontroll gir høyere fart. Med et stødig grep og et knivblad som holder kontakten med fjølen, kan du gjenta samme snitt uten å måtte finne vinkelen på nytt hver gang. Jevnstore biter blir også ferdige omtrent samtidig. Dermed unngår du lettere at noen grønnsaker er myke mens andre fortsatt er harde i den samme pannen. Til små oppgaver kan kokkekniven erstatte flere kjøkkenredskaper. Du kan knuse et hvitløksfedd under flatsiden av bladet, finhakke det og deretter løfte det over i pannen med kniven. Det brede bladet gjør det også enkelt å få hakkede ingredienser over i en bolle uten å måtte samle dem rundt på fjølen.
Cajun chicken étouffée med mørk roux servert over ris
Halloumi i langpanne med ovnsbakt squash, paprika og tomater
Tysk alt-i-ett-gryte med røkt pølse, bønner og poteter
Ovnsbakte auberginer fylt med tomat, løk og hvitløk
Polsk sild i rømme med eple og løk
Boliviansk peanøttsuppe med storfekjøtt og poteter
Spaghetti med oksekjøttsaus braisert med løk og Parmesan
Pappardelle med langtidskokt villsvinragù og pecorino
Stekt svinekjøtt med sitron- og sennepssaus
Stekt aubergine bakt i tomatsaus med feta og oregano
Sprø tostadas toppet med chicken tinga, crema og salat
Laks tartar på fransk vis med kapers, Dijon og sitron
En sløv egg er den vanligste årsaken til at kuttingen går tregt. En sløv kniv glir på tomatskall og løklag, slik at du må bruke mer kraft og får dårligere presisjon. Det er også viktig å bruke riktig del av bladet: spissen til fint arbeid, den buede delen til vuggende hakking og delen nær skaftet når du trenger mer kraft. Unngå å vri kniven mens den står i råvaren. Da kan bladet kile seg fast i harde grønnsaker, og eggen kan få hakk. Skjær heller aldri på glass, stein eller metall. En ordentlig skjærefjøl beskytter eggen og gir bedre kontroll fra rett til rett.
Hvis du vil finne oppskrifter der knivarbeidet passer deg, kan du se under Tilberedningsmetode. Der finner du teknikker der måten råvarene kuttes på, har betydning, som wokking, ovnssteking og retter med rå ingredienser. Vanskelighetsgrad kan også være nyttig. Noen oppskrifter krever sikker og jevn kutting, mens andre bevisst holder knivarbeidet enkelt.
Sprø sfogliatelle ricce med fyll av ricotta og semulegryn
Slow cooker pot roast med poteter, gulrøtter og pastinakk
Blandet kjøttpanne med bacon, storfe, svin og øl
Braisert andelår i glatt plommemole med sesam
Texas-inspirert biffchili uten bønner, tykk og fyldig
Sterk tyrkisk tomat- og paprikadip med granateplesirup
Braisert lammeskank med mynteertpuré og saus
Pastapesto med basilikum, pinjekjerner, parmesan og hvitløk
Velg en størrelse du kan bruke sikkert og komfortabelt på skjærefjølen. Med et lengre blad kan du skjære store grønnsaker og porsjonere kjøtt med færre snitt, men bare hvis kniven ligger stødig i hånden.
Bruksområdene overlapper, men formen på bladet innbyr til ulike bevegelser. Den buede eggen på en kokkekniv passer til vuggende hakking, mens mange santokukniver har rettere egg og egner seg bedre til loddrette kutt. Begge kan brukes når oppskriften bare krever vanlig hakking og kutting.
Et vanlig grep er å klype rundt bladet med tommel og pekefinger like foran skaftet og holde resten av fingrene rundt skaftet. Det gir mindre vingling og bedre kontroll over knivspissen.
Ofte skyldes det en kombinasjon av sløv kniv og for raske forberedelser. Skjær av enden og del løken i to, slik at den ligger stødig med snittflaten ned. Lag deretter kontrollerte snitt med den midtre delen av bladet og delen nær skaftet, i stedet for å sage med spissen.
Ja, den egner seg godt til å finhakke urter. La spissen ha lett kontakt med fjølen mens du vugger bladet, og samle urtene i en haug igjen mellom hver omgang.
De har ulike funksjoner. Et skjerpestål kan rette opp en egg som har bøyd seg litt, mens sliping fjerner metall og lager en ny egg. Hvis kniven sliter med å skjære gjennom tomatskall eller glir på løk, trenger den sannsynligvis sliping og ikke bare skjerping med stål.
Hvis du liker rytmen i å hakke og skjære, kan du velge oppskrifter med mye friske urter, grønnsaker, løk og andre smaksgivere. Foretrekker du minst mulig forarbeid, kan du se etter retter der ingrediensene brukes hele eller grovkuttede. Da er stødig og sikker teknikk viktigere enn stor presisjon.
