Dipp

En dipp er en tykk blanding som er lett å forsyne seg av, og som serveres sammen med for eksempel brød, chips, kjeks eller rå grønnsaker. Den kan være glatt eller grov, varm eller kald og basert på meieriprodukter, belgfrukter, grønnsaker eller nøtter. I de fleste kjøkken regnes en tynn saus som skal helles over maten, eller en dressing beregnet på å dekke salatblader, ikke som dipp. Dipp skiller seg også noe fra pålegg og smørepålegg. Disse er ofte fastere og beregnet på å smøres utover, mens en dipp må tåle at man forsyner seg flere ganger uten å skille seg eller bli vannete. Siden dipp spises i små munnfuller, er smaken gjerne kraftigere enn i suppe og gryterett. Konsistensen er like viktig som smaken.

Kalde dipper som kjøres glatte eller piskes luftige, er som regel enklest å lage på forhånd. Avkjøling gjør dem fastere og gir hvitløk, urter og krydder tid til å blande seg med basen og få en rundere smak. Bruker du ingredienser som avgir mye vann, for eksempel agurk, tomat eller enkelte kokte grønnsaker, bør du velge en oppskrift der væsken håndteres ved avrenning, ovnssteking eller bruk av en tykkere base. Da unngår du at det samler seg væske rundt dippen. Også varm dipp kan planlegges på forhånd, men blir ofte best hvis den settes sammen i god tid og stekes eller varmes rett før servering. Da holder toppen seg innbydende, samtidig som midten blir ordentlig varm. Skal dippen fraktes, bør du velge en som holder fasongen en stund i romtemperatur. Oppbevar sprø topping separat til rett før servering.

Tenk på hvor fast tilbehøret er, og hvor stor overflate det har. En lett og silkemyk dipp passer til tynn chips, pitabrød eller mykt brød som ikke overdøver konsistensen. Grove dipper krever noe mer robust, som tykke grønnsaksstaver, ristet brød eller solide kjeks. Da kan du få med både dipp og biter uten at tilbehøret knekker. Er dippen fyldig, gir sprø og friske grønnsaker som agurk, reddik eller stangselleri lettere munnfuller. Til en syrlig eller sterk dipp passer nøytralt tilbehør som enkelt flatt brød eller tortillachips, slik at krydringen kommer tydelig frem. På et variert serveringsfat er det ofte enklere å tilby to ulike konsistenser, én glatt og én grov, enn å prøve å lage én dipp som passer til alt.

Det er naturlig å utforske dipper etter matkultur, siden den samme grunntanken kan bygge på svært forskjellige basisvarer, fra yoghurt og urter til bønner, nøtter og ovnsbakte grønnsaker. Serveringstype kan også hjelpe når du skal avgjøre om dippen skal inngå i et forrettsfat, stå på et snackbord eller serveres som tilbehør til en hovedrett.