
Polenta Cremosa con Uova (kremet polenta med stekte egg)
Kremet polenta med smør, parmesan og stekte egg

«Ostete» kan bety mye forskjellig, fra mild og melkeaktig fylde til skarp saltsmak, syrlighet eller en mer markant smak av lagret ost. Betegnelsen sier også noe om konsistensen. Trådtrekkende smeltet ost, kremede sauser, sprø gratenger og luftige ovnsretter krever ulike oster og teknikker. Skal du velge oppskrift ut fra en ost du allerede har, bør du tenke på to ting samtidig: hvor kraftig ostesmak du vil ha, og hvordan osten skal oppføre seg når den varmes eller blandes inn.
Ostesmak kommer fra fylden i melken og de salte, smaksrike stoffene som utvikles når osten lagres. Ferske oster er gjerne milde og har et syrlig melkepreg. Lagrede hardoster har en konsentrert, fyldig smak og en tørrere, nøtteaktig avslutning. Blåmuggoster og kittmodnede oster kan gi en mer markant aroma. I mange oppskrifter er osten ikke bare topping, men også et krydder som tilfører salt og umami til sauser, supper og grønnsaksretter. Varme endrer resultatet. Noen oster smelter jevnt, andre skiller seg i fett og faste stoffer, mens noen bare blir mykere. Samme mengde ost kan derfor bli kremet i én oppskrift og fet eller kornete i en annen.

Kremet polenta med smør, parmesan og stekte egg

Fransk potetgrateng bakt i hvitløksinfusert kremfløte

Seig potetpuré pisket med Tomme-ost og crème fraîche

Fylte pastaskjell bakt med ricotta, spinat og smeltet mozzarella

Varm kjøttdeig og smeltet ost i et ristet rundstykke

Bakt pasta med kjøttboller, mozzarella og hardkokte egg
Osteretter finnes i noen lett gjenkjennelige varianter. I noen retter er den smeltede, trådtrekkende konsistensen en viktig del av opplevelsen. I andre løses osten opp i en jevn base til en kremet saus. Ovnsretter kan ha en sprø og brunet osteskorpe, eller et mykt indre der osten gir fylde til rører og fyll. Ost kan også brukes kald eller romtemperert, smuldret eller høvlet over retten som kontrast. Da smaker du saltet og syrligheten mer direkte. Ostesmaken kan stå i sentrum eller ligge i bakgrunnen og gi retten fylde.

Bakt macaroni cheese med cheddar og mozzarella

Potet- og purregrateng med fløte, hvitløk og Gruyère

Sprø ostepuff av vannbakkels laget med Gruyère

Frittata med squash og mynte med Parmigiano Reggiano

Squash- og pecorinofrittata med møre egg og brunet topp

Blomkål bakt i muskatbéchamel med Gruyère på toppen

Romersk spaghetti med Pecorino Romano og svart pepper

Cheeseburger-salat med kjøttdeig, Cheddar og sylteagurk

Gjærhevede flatbrød toppet med mozzarella og feta

Pannestekt mozzarella-sandwich dyppet i egg til gyllen

Friterte risboller fylt med ragù og mozzarella

Brettet pizza fylt med tomatpassata, mozzarella og ricotta
Syre passer godt til ost fordi den skjærer gjennom fylden og fremhever de salte smakene. Det kan være så enkelt som tomat, sitrus, vin eller eddik, eller komme fra syltede grønnsaker og syrlige dressinger. Bitre bladgrønnsaker og kålvekster er også klassisk tilbehør, siden saltet og fettet i osten runder av bitterheten. Brød, pasta, poteter og ris fordeler ostesmaken i retten og gjør kraftige oster lettere å spise. Bruker du svært salte eller lagrede oster, blir oppskrifter med usaltede ingredienser som bønner, egg eller milde grønnsaker ofte mer balanserte enn retter med flere salte elementer.
Lager du mat med en bestemt ost, er det raskest å lete etter ingrediens. Da finner du oppskrifter som passer til både smaken og smelteegenskapene. Rettype er også nyttig, siden den samme osten kan brukes som sausbase, fyll, topping eller garnityr. Formen på retten viser hvilken konsistens oppskriften skal gi.

Kylling braisert i tomat og hvitvin med oliven

Kylling småkokt i en tykk grønn gresskarkjerne- og tomatillosaus

Grillet paneer i en kremet tomat- og cashewmasalasaus

Sjokolade-mud pie med pisket krem og kakaotopping

Vegetar poke bowl med tofu, sushiris og grønnsaker.

Glatt pastinakksuppe med spisskummen og kremfløte

Glatt plantainsuppe med kremfløte og koriander

En tykk jordbær-smoothiebowl med yoghurt og chiagrø.
Det avhenger blant annet av vanninnhold, fettmengde, syre og hvordan osten er fremstilt. Noen oster smelter jevnt, mens andre lettere skiller seg ved oppvarming, særlig ved høy temperatur eller uten stivelse eller en base som holder blandingen samlet.
Nei. Noen osteretter er med vilje milde og kremede, mens andre har en skarp, salt eller markant smak. Ostetype og mengde har mye å si.
Som topping kan osten brunes og bli sprø, noe som gir både konsistens og konsentrert smak. I en saus er målet vanligvis en glatt og jevn konsistens. Derfor inneholder oppskriften ofte en base som hjelper osten med å fordele seg jevnt.
Ofte. En liten mengde vellagret hardost kan gi mye smak, særlig hvis den finrives og smeltes inn i en varm rett i stedet for å legges i et tykt lag på toppen.
Når osten smelter og fordeles i retten, blir saltet jevnere fordelt i hver munnfull. Bruning kan også konsentrere smakene, slik at både saltsmaken og fylden blir tydeligere.
Når du lager mat med ost, må du først avgjøre om du ønsker smeltet ost, kremet konsistens eller en brunet skorpe. Deretter kan du velge en ost med riktig smaksstyrke og egenskaper ved oppvarming.

