
Solomillo al Pedro Ximénez (svinefilet i Pedro Ximénez-saus)
Brunet svinefilet avsluttet i en blank Pedro Ximénez-saus

Spansk mat begynner ofte med noen få, velprøvde smaksbyggere: olivenolje, hvitløk, løk og tomater som får koke inn til en søt og kraftig base. Deretter kan røkt paprika, safran, urter eller en skvett sherry eller eddik gi mer karakter. Kjøkkenet rommer både småretter og mettende retter i én panne, med god plass til tradisjonelle klassikere så vel som moderne og lettere varianter.
Her kan du velge spanske oppskrifter etter hva du vil servere, fra små tapasretter til risretter og langtidskokte gryter.
Betegnelsen spansk viser ofte til middelhavsråvarer og bestemte tilberedningsmåter, men det betyr ikke at alle rettene er sterke, fulle av tomat eller basert på sjømat. Noen oppskrifter bygger nesten utelukkende på olivenolje og hvitløk, mens andre får smak fra langtidskokt løk og tomat, spekemat eller sjømatkraft. Du kan også finne spanskinspirerte oppskrifter som bruker kjente smaker som røkt paprika eller sofrito av tomat og løk, men med andre grønnsaker, kjøtt eller fisk. Ønsker du et mer tradisjonelt preg, bør du velge oppskrifter som legger vekt på smaksbasen og stekefettet, ikke bare pynten på toppen.

Brunet svinefilet avsluttet i en blank Pedro Ximénez-saus

Valensiansk ovnsbakt ris med svin, kikerter og potet

Svinefilet stekt i panne med hvitløks- og whiskysaus

Spansk bakt karamellpudding med egg, melk og vanilje

Spansk breiflabb i tomat-, hvitvins- og safransaus

Spanske ringformede smultringer med sitron og anis, med sukkerlag
Det spanske kjøkkenet har mange tydelige og lett gjenkjennelige rettstyper. Tapasretter er gjerne små, smaksrike og laget for å deles. De bygger ofte på gode råvarer og rask tilberedning. Spansk tortilla kjennetegnes først og fremst av konsistensen: møre poteter i egg, servert varm eller romtemperert. Risrettene varierer fra kraftige og løse til tørrere varianter. For å få riktig konsistens trenger risen riktig mengde væske, passe varme og tid til å hvile. Gryteretter begynner ofte med en godt innkokt base og får til slutt en blank, smaksrik saus som legger seg rundt råvarene uten å drukne dem.

Sprø poteter med røkt bravas-saus og alioli

Sjømatpaella med reker, blåskjell og blekksprut

Smuldrete mandelkjeks med kanel, sitronskall og melis

Posjert lysing med persillesaus, muslinger og asparges

Blandet paella med kylling, reker, blåskjell og safranris

Andelår braisert i rødvin med pærer og hvitløk

Valenciansk ris kokt i fiskekraft med safran og paprika

Spansk kylling og ris i én panne, kokt i safranduftende kraft

Fylte auberginer med kjøttdeig, béchamel og ost

Svidd rød paprikasalsa med tomat, hvitløk og sherryeddik

Spansk lammegryte med poteter og rød paprika

Spansk langtidsbraisert oksekjøtt i strimler med paprika og sherry
Sofrito er en blanding av løk, hvitløk og ofte tomat som får koke langsomt. Den gir sødme og fylde uten at det trengs mange krydder, og danner grunnlaget for mange retter. Aromatiske råvarer myknes gjerne forsiktig i olivenolje, som også brukes til å frigjøre smaken i paprika. Tidspunktet er viktig: Paprika kan bli bitter hvis den svis, og tilsettes derfor ofte etter at den sterkeste varmen er dempet. Gryter og risretter bør småkoke kontrollert. For kraftig koking kan ødelegge skjøre råvarer eller gjøre risen grøtete. Mange spanske retter blir best etter en kort hvile, slik at smakene får satt seg og konsistensen blir litt fastere.
De regionale kjøkkenene i Spania gjenspeiler landskapet. Langs kysten brukes det ofte sjømat og enkle tilberedningsmåter som fremhever ferske råvarer. I innlandet er belgfrukter, spekemat og langtidskokte retter vanligere. En rett med samme navn kan variere mellom både regioner og familier, særlig når det gjelder risretter, gryter og småretter. Det moderne spanske kjøkkenet bruker også lettere tilberedningsmåter og sesongens grønnsaker, samtidig som kjente smaker som olivenolje, hvitløk og røkt paprika beholdes. Se regionale betegnelser som nyttige holdepunkter, ikke strenge regler. Tilberedningsmåten forteller om retten skal være frisk og rask eller fyldig og langtidskokt.
Skal du sette sammen flere retter, kan du bla etter rettstype for å finne tapas, risretter, gryter og omeletter som passer naturlig sammen. Vil du heller ta utgangspunkt i teknikken, kan du søke etter tilberedningsmåte og velge mellom steking, grytekoking, grilling og ovnsbaking. Metoden har stor betydning for den ferdige konsistensen.

Ovnsbakt makaroni i kremet cheddarsaus med brødsmuler

Kefir-smoothie bowl med bær, banan, granola og chia.

Ostete spätzle-nudler lagt lagvis med Gruyère og stekt løk

Potetmos med kokte epler, svinepølser og karamellisert løk

Udon-nudler i en sterk misosaus med vårløk

Lamme-kofta-fat med tahini-sitronsaus og salat

Tyrkiske ovnsbakte kjøttboller med poteter og paprika i tomatsaus

Sprøstekte panerte biffsnitzler servert med sitron
Nei. Sterk smak er ikke et kjennetegn ved mange spanske retter. Smaken kommer ofte fra olivenolje, hvitløk, innkokte tomater, røkt paprika, safran og god kraft, ikke fra sterk chili.
Sofrito er en base av aromatiske råvarer, ofte løk, hvitløk og tomat, som får koke langsomt. Skånsom varme utvikler sødme og fylde og gir retten et kraftig smaksgrunnlag uten at det trengs mange krydder.
De kokes i væske med mye smak og inneholder ofte en ferdigkokt base som sofrito. Ønsket konsistens varierer fra kraftig og løs til fastere, og tilberedningsmåten gjør at risen trekker til seg smaken i stedet for at kokevannet helles av.
Ja. Et mettende utvalg består gjerne av noen fyldige retter, noe syrlig eller friskt og minst én mer mettende rett med for eksempel poteter, egg, belgfrukter eller ris.
De beholder ofte typiske smaker som olivenolje, hvitløk og røkt paprika, men tilpasser råvarer og type rett etter hva som er tilgjengelig. Resultatet kan fortsatt ha et tydelig spansk preg, selv om det ikke bygger på en bestemt regional rett.
Den enkleste måten å velge spanske retter på, er å ta utgangspunkt i rettstypen: noen tapasretter, en risrett, en spansk tortilla eller en langtidskokt gryte. Når du har bestemt deg, bør du legge særlig vekt på smaksbasen og temperaturen under tilberedningen. Det er der mye av rettens særpreg skapes.

