Kokkekniven er kjøkkenets allroundkniv og gjør kuttearbeidet raskt og effektivt, enten du skal skjære, hakke, vugge knivbladet eller løfte ingredienser fra fjølen. Oppskrifter som angir kokkekniv, innebærer som regel en del kutting, for eksempel av løk og urter til en saus, grønnsaker til en langpannerett eller kjøtt som skal renskjæres og deles i porsjoner. En god kniv er ikke bare behagelig å bruke. Den gir også jevnere biter, noe som påvirker både steketiden og hvor pent den ferdige retten tar seg ut.
En kokkekniv har et bredt, trekantet blad og er laget for variert kuttearbeid på en skjærefjøl. Den buede delen av eggen egner seg til en vuggende bevegelse når du hakker urter, løk og andre smaksgivere. Den rettere delen nær skaftet gir mer kraft til faste grønnsaker og lange snitt gjennom blant annet gresskar, kål og melon. Kokkekniven har ikke samme funksjon som en brødkniv til sprø brødskorper, en forskjærkniv til lange, tynne skiver av stekt kjøtt eller en skrellekniv til arbeid som gjøres uten skjærefjøl. Når en oppskrift angir kokkekniv, betyr det som regel at råvarene skal kuttes på fjøl, ikke finskrelles eller skjæres med sagtannet kniv.
Våre anbefalte alternativer hvis du ser etter en Kokkekniv.
Avkjølt blekksprutsalat med appelsin, sitron og persille
Tysk potetsalat med eddik, sennep og persille
Grønnsakstagine med kikerter, tomater og tørkede aprikoser
Pappardelle med langtidskokt villsvinragù og pecorino
Svinefilet stekt i panne med hvitløks- og whiskysaus
Tysk alt-i-ett-gryte med røkt pølse, bønner og poteter
God kontroll gir høyere fart. Med et stødig grep og et knivblad som holder kontakten med fjølen, kan du gjenta samme snitt uten å måtte finne vinkelen på nytt hver gang. Jevnstore biter blir også ferdige omtrent samtidig. Dermed unngår du lettere at noen grønnsaker er myke mens andre fortsatt er harde i den samme pannen. Til små oppgaver kan kokkekniven erstatte flere kjøkkenredskaper. Du kan knuse et hvitløksfedd under flatsiden av bladet, finhakke det og deretter løfte det over i pannen med kniven. Det brede bladet gjør det også enkelt å få hakkede ingredienser over i en bolle uten å måtte samle dem rundt på fjølen.
Sterk koreansk svinewok med løk og vårløk
Kremet puré av splittede erter med sitron og kapers
Langtidsbrasert klippfisk med løk, ansjos og olivenolje
Katalansk fiskegryte med breiflabb, blåskjell og reker
Sprø tofu og grønnsaker raskt tilberedt i airfryer.
Kyllingbryst i airfryer marinert med soyasaus, sitron, hvitløk og honning.
Andebryst stekt i panne med kirsebær- og rødvinssaus
Langtidsstekt svinebryst med sprø svor og eplechutney
Saktegrillede oksekorte ribber servert med chimichurri
Thailandsk rød svinecurry med kokosmelk og basilikum
Rødbrassert svineribbe i søt soyaglasur
Kremet kyllingcurry med bukkehornkløver og varmende krydder
En sløv egg er den vanligste årsaken til at kuttingen går tregt. En sløv kniv glir på tomatskall og løklag, slik at du må bruke mer kraft og får dårligere presisjon. Det er også viktig å bruke riktig del av bladet: spissen til fint arbeid, den buede delen til vuggende hakking og delen nær skaftet når du trenger mer kraft. Unngå å vri kniven mens den står i råvaren. Da kan bladet kile seg fast i harde grønnsaker, og eggen kan få hakk. Skjær heller aldri på glass, stein eller metall. En ordentlig skjærefjøl beskytter eggen og gir bedre kontroll fra rett til rett.
Hvis du vil finne oppskrifter der knivarbeidet passer deg, kan du se under Tilberedningsmetode. Der finner du teknikker der måten råvarene kuttes på, har betydning, som wokking, ovnssteking og retter med rå ingredienser. Vanskelighetsgrad kan også være nyttig. Noen oppskrifter krever sikker og jevn kutting, mens andre bevisst holder knivarbeidet enkelt.
Sørindisk kyllingcurry med kokosmelk og karriblader
Eggcurry i tomat- og løkmasala med basmatiris
Sitronkremterte toppet med pinjekjerner
Stekte kamskjell med blomkålpuré og sprø pancetta
Ristede poblano-strimler småkokt med mais og fløte
Glatt purre- og potetsuppe med Stilton-krutonger
Grønnsakstagine med kikerter, tomater og tørkede aprikoser
Avkjølt yoghurt i lag med søt kokt svart klebrig ris
Velg en størrelse du kan bruke sikkert og komfortabelt på skjærefjølen. Med et lengre blad kan du skjære store grønnsaker og porsjonere kjøtt med færre snitt, men bare hvis kniven ligger stødig i hånden.
Bruksområdene overlapper, men formen på bladet innbyr til ulike bevegelser. Den buede eggen på en kokkekniv passer til vuggende hakking, mens mange santokukniver har rettere egg og egner seg bedre til loddrette kutt. Begge kan brukes når oppskriften bare krever vanlig hakking og kutting.
Et vanlig grep er å klype rundt bladet med tommel og pekefinger like foran skaftet og holde resten av fingrene rundt skaftet. Det gir mindre vingling og bedre kontroll over knivspissen.
Ofte skyldes det en kombinasjon av sløv kniv og for raske forberedelser. Skjær av enden og del løken i to, slik at den ligger stødig med snittflaten ned. Lag deretter kontrollerte snitt med den midtre delen av bladet og delen nær skaftet, i stedet for å sage med spissen.
Ja, den egner seg godt til å finhakke urter. La spissen ha lett kontakt med fjølen mens du vugger bladet, og samle urtene i en haug igjen mellom hver omgang.
De har ulike funksjoner. Et skjerpestål kan rette opp en egg som har bøyd seg litt, mens sliping fjerner metall og lager en ny egg. Hvis kniven sliter med å skjære gjennom tomatskall eller glir på løk, trenger den sannsynligvis sliping og ikke bare skjerping med stål.
Hvis du liker rytmen i å hakke og skjære, kan du velge oppskrifter med mye friske urter, grønnsaker, løk og andre smaksgivere. Foretrekker du minst mulig forarbeid, kan du se etter retter der ingrediensene brukes hele eller grovkuttede. Da er stødig og sikker teknikk viktigere enn stor presisjon.
