
Congee (Risgrøt med ingefær og vårløk)
Kremet congee av jasminris med ingefær og vårløk

Denne smaksprofilen handler om alt som trekker maten bort fra sødme og gir den dybde: brunede kanter, toner av kjøtt eller sopp og den munnfyllende smaken vi gjerne kaller umami. Smaken kan komme fra kjøtt og fisk, men også fra tomater, sopp, lagrede oster, fermenterte sauser, ristede kornprodukter og løk som har fått koke lenge. Siden dette rommer mange ulike smaker, er det nyttig å bestemme hvilken variant du ønsker: klar og kraftbasert, mørk og ristet eller fyldig og kremet. Det kan lede deg til svært forskjellige oppskrifter, selv om de inneholder flere av de samme råvarene.
Dette er ikke én bestemt ingrediens, og det betyr heller ikke automatisk at maten er salt eller sterk. Smaksprofilen består av flere elementer: umami, ristede smaker fra bruning og aromatisk dybde fra løk, hvitløk, urter og krydder. En slik rett kan være lett, som en klar kraft med ingefær og vårløk, eller svært smaksrik, som en ragù som har fått koke lenge. Mange oppskrifter bygger smaken lagvis. Først kommer gjerne en base av løk, hvitløk, selleri eller ingefær. Deretter tilsettes umamirike ingredienser som tomat, sopp, soyabaserte smakstilsetninger eller ost. Til slutt tilfører man noe friskt eller syrlig, slik at de dype smakene ikke virker flate.

Kremet congee av jasminris med ingefær og vårløk

Shepherd’s pie med lammefarse og kremet mos

Butterdeigsskåler fylt med kremet kylling og sopp

Boliviansk peanøttsuppe med storfekjøtt og poteter

Spaghetti med oksekjøttsaus braisert med løk og Parmesan

Hvetenudler med ingefær- og vårløkolje og soya
For en ren og klar smaksprofil kan du se etter oppskrifter der kraft, sjømat, grønnsaker og urter står i sentrum, og råvarene brunes lite. Slike retter smaker gjerne klart og aromatisk. Ønsker du mer ristede smaker, velger du oppskrifter med sterk varme, stekeskorpe eller ovnssteking, der brunede flater og karamelliserte rester bidrar til smaken. Kremede retter med meieriprodukter, egg eller moste grønnsaker virker ofte fyldigere og legger seg mer i munnen. De har godt av en frisk avslutning med for eksempel sitron, pepper eller urter. Når du sammenligner oppskrifter, kan du se etter hva som først og fremst bygger smaken: en brunet base, en fermentert smakstilsetning eller lang koketid gir hver sin type dybde.

Polsk suppe med oksevom, merian, paprika og oksekraft

Flamsk oksegryte braisert med mørkt øl, løk og sennep

Belgisk ål posjert i kremet hvitvins- og urtesaus

Blåskjell dampet med hvitvin, purre og selleri

Flamsk oksegryte brasert i øl med løk og sennep

Kremet belgisk kyllinggryte avsluttet med eggeplommer og fløte

Belgisk okse- og løkgryte braisert i mørkt øl

Røkt svinepølse med potetmos og braisert rødkål

Norsk lamme- og kålgryte med hele pepperkorn

Portugisisk sjømatris med reker, blåskjell og blekksprut

Sprø klippfisk- og potetkaker med persille og sitron

Stekte portugisiske brødsmuler med hvitløk, olivenolje og koriander
Dype, umamirike smaker blir ofte tydeligere med kontrast. Syre fra sitrus, eddik, vin eller tomater kan gi umamien klarere konturer. Bitterhet fra bladgrønnsaker eller brente kanter kan hindre at fyldige smaker virker tunge. Friske urter løfter retten, særlig når de røres inn til slutt. Du kan også bruke konsistens til å skape kontrast. Sprø topping, ristede brødsmuler eller en knasende salat kan gjøre en myk rett mer komplett. Hvis oppskriften allerede inneholder flere umamirike ingredienser, trenger den kanskje mindre ekstra smaksetting enn du tror, siden ingrediensene kan forsterke hverandre.
Smaksprofilen formes ofte av hovedingrediensen. Ved å lete etter oppskrifter etter ingrediens kan du velge mellom dybde fra sopp, tomat, ost eller kjøtt. Det er nyttig å søke etter rettype når du vet om du vil lage for eksempel suppe, gryterett, pasta eller ovnsrett. Deretter kan du velge den smaksretningen som passer best.

Fritert kylling i kjernemelk med sprø, krydret panering

Ribbe av svinekam med cider-saus og eplemos

Svinefilet stekt i panne med hvitløks- og whiskysaus

Grillet paneer i en kremet tomat- og cashewmasalasaus

Sprø marokkansk filopai fylt med reker og hvit fisk

Kyllinglår som småkoker i tomatsaus med oliven og rosmarin

Kyllinglår småkokt i jevn tomatillo salsa verde

Avkjølt horchata med ris, kanel, melk og vanilje
Umami er en viktig del av denne smaksprofilen, men den omfatter også smaker som oppstår ved bruning, og aromatisk dybde fra ingredienser som løk, hvitløk og urter.
Ja. Sopp, tomater, ristede kornprodukter, lagrede oster og fermenterte smakstilsetninger kan alle gi dyp umamismak uten kjøtt eller fisk.
Ikke nødvendigvis. Salt kan fremheve umamismak, men en rett kan ha dyp umamismak uten å smake spesielt salt.
Det kan mangle kontrast. Litt syre, friske urter, pepper eller noe sprøtt kan gjøre de dype smakene klarere og friskere.
Se på hovedmetoden og smaksgrunnlaget. Ovnssteking og bruning gir mørkere, ristede smaker. Kraft og skånsom koking gir et klarere preg, mens kremede baser gir en fyldigere og mildere smak.
Dype, umamirike smaker kan komme til uttrykk på mange måter. Velg derfor om du ønsker en klar kraft, tydelig bruning eller en kremet og fyldig rett. Når du har bestemt retningen, blir det mye enklere å velge passende tilbehør og avsluttende smakstilsetninger.

