
Grillet ostesmørbrød med tomatsuppe
Cheddar grilled cheese servert med glatt tomatsuppe

Stekepannen er et allsidig redskap til matlaging over direkte varme, enten du skal brune, frese, steke i et grunt lag olje eller koke inn en saus raskt. Når en oppskrift angir stekepanne, er den som regel avhengig av en bred bunn som gir god fordamping og bruning, samt kanter som er høye nok til at du kan vende eller røre maten uten å søle. Detaljene har likevel mye å si. En tynn panne reagerer raskt på temperaturendringer, men maten kan lettere svi seg. En tyngre panne holder bedre på varmen, men trenger litt tid på å bli varm igjen etter at maten er lagt i. Denne veiledningen gjør det enklere å velge riktig type og størrelse til teknikken i oppskriften.
Størrelsen er det første du bør vurdere. Ligger maten for tett, samler det seg fuktighet i pannen, og du får dårligere bruning. En større panne gir derfor ofte bedre stekeskorpe og sprøere kanter. Deretter kommer materialet. Rustfritt stål er svært godt egnet når du vil bruke de brunede stekerestene som grunnlag for en saus, men pannen må være varm nok og ha tilstrekkelig med fett for at maten ikke skal feste seg. Slippbelegg er nyttig til ømfintlige råvarer og steking med mindre fett, men tåler ikke nødvendigvis svært høy varme og hardhendt deglasering like godt. Støpejern holder godt på varmen og passer til biff, koteletter og maisbrød, men reagerer langsommere når du vil senke temperaturen. Karbonstål ligger et sted imellom og reagerer raskt på temperaturendringer når pannen er godt innstekt. Med lokk kan stekepannen også brukes til å dampe tykkere stykker forsiktig ferdig.

Cheddar grilled cheese servert med glatt tomatsuppe

Ovnsbakte auberginer fylt med tomat, løk og hvitløk

Kalvekoteletter med kremet soppsaus

Sprø marokkansk filopai fylt med reker og hvit fisk

Gurkemeie-klebrig ris med mungbønner og sprøstekt sjalottløk

Pierogi fylt med spinat og ricotta
Ønsker du en sprø og brunet overflate, bør du se etter oppskrifter der maten stekes i flere omganger og får god plass i pannen. Til rask fresing bør råvarene være skåret i små, jevnstore biter som blir ferdige samtidig, og pannen bør være lett å røre eller vende maten i. Skal du steke i et grunt lag olje, må pannen ha høye nok kanter og stå stødig. Det må være plass til både oljen og til å snu maten uten sprut. Til pannesaus ber oppskriften ofte om at pannen deglaseres etter bruningen. Rustfritt stål egner seg særlig godt, fordi de brunede stekerestene løsner når væsken tilsettes. Skal retten stekes ferdig i ovnen, må du kontrollere at håndtaket tåler ovnsvarme, og at pannen ikke er så grunn at boblende saus renner over.

Stekt kylling med ris, bønner, plantain og salsa.

Kjøttkake med kjøttdeig, løk og ketchupglasur

Kremet hummus toppet med lammekjøttdeig krydret med spisskummen

Polske svineruller fylt med sopp og løk

Sprø potetflautas toppet med crema, salat og ost

Spansk grønnsaksgryte toppet med stekt egg

Stekte pannekaker dyppet i kardemommesirup

Sprøtt rundstykke fylt med sprø, panert biff og topping

Masa-rundinger stekt i panne med bønner, salsa verde og ost

Kremet tarka dal toppet med sprøstekt løk

Grønn linsesalat med sennepsdressing og røkt and

Kremete tarka dal toppet med fresende ghee, hvitløk og chilli
Mat setter seg ofte fast fordi den legges i før pannen og stekefettet er varme nok, særlig i rustfritt stål. La først pannen bli varm, tilsett deretter olje og så maten. Dersom maten blir dampet i stedet for brunet, er pannen som regel for full. Fuktigheten slipper ikke ut, men kondenserer og gjør overflaten myk. Stek heller i flere omganger og hold temperaturen jevn. Maten kan svi seg fordi varmen er for høy i forhold til tykkelsen på pannen, eller fordi marinaden inneholder mye sukker og raskt blir mørk. Husk at støpejern lagrer mye varme. Senk temperaturen tidligere enn du tror, og la ettervarmen steke maten forsiktig ferdig.
Det er naturlig å utforske stekepanneoppskrifter etter tilberedningsmetode. Den samme pannen kan brukes til bruning, fresing, steking i et grunt lag olje eller ferdig tilberedning under lokk, og hver metode har ulike tegn du må følge med på. Vanskelighetsgraden kan også si noe om hvor mye oppmerksomhet oppskriften krever ved komfyren, fra enkel vending til presis timing av pannesaus og justering av varmen underveis.

Brasiliansk rekestuing med kokosmelk, grønnsaker og lime

Posjert marengs som flyter på vaniljekrem med karamell

Tett gelato med mørk sjokolade laget med melk og kremfløte

Ovnsbakte kylling-enchiladas med tomatillosaus og crema

Gjærsmultringer fylt med aprikossyltetøy og sukker

Sprø hasselbackpoteter med hvitløk- og persillesmør

En tykk jordbær-smoothiebowl med yoghurt og chiagrø.

Sprø cannoliskall fylt med søt ricotta og sjokoladebiter.
En stekepanne har vanligvis skrå kanter, slik at det er lettere å vende maten. En sautépanne har rettere og høyere kanter og ofte lokk, noe som passer godt til sauser og større mengder mat.
Den kan være nyttig til egg, fisk og andre ømfintlige råvarer. Mange har i tillegg en panne av rustfritt stål eller støpejern til bruning ved høyere varme og til pannesaus.
Vanlige årsaker er at pannen er for full, at varmen er for lav, eller at maten er svært våt. Tørk av overflaten, la pannen bli ordentlig varm og stek i flere omganger, slik at fuktigheten får fordampe.
Noen stekepanner tåler ovn, andre gjør det ikke. Kontroller materialet i håndtaket og produsentens anvisninger. Oppskrifter der maten skal stekes ferdig i ovnen, forutsetter vanligvis at pannen tåler ovnsvarme.
Avhengig av teknikken kan en sautépanne, en wok til rask steking over høy varme eller en lav gryte noen ganger brukes i stedet. Det viktigste er en bred bunn som gir god bruning, og kanter som er høye nok til å holde maten på plass.
I mange oppskrifter brunes maten først. Deretter deglaseres den varme pannen med vin, kraft eller annen væske mens de brunede stekerestene skrapes løs. Kok inn væsken for å samle smaken, og rund av med smør, fløte eller litt syre, avhengig av hvilken type saus du lager.
Stekepannen er ikke knyttet til én bestemt rett, men til flere raske teknikker over direkte varme. Når størrelse og materiale passer til oppgaven, blir det enklere å beregne tiden og få et jevnt brunet resultat.

