
Sjokoladekake i airfryer
Liten sjokoladekake i airfryer med glasur.

Kakeformen bestemmer både fasongen på kaken og hvordan varmen fordeler seg i røren. En lav form gir et annet resultat enn en dyp, en mørk form bruner raskere enn en lys, og en form med løs bunn gjør det enklere å få skjøre kaker ut hele. Når en oppskrift angir en bestemt kakeform, er det som regel fordi disse detaljene påvirker hevingen, konsistensen og steketiden. Her får du hjelp til å velge en egnet form, klargjøre den riktig og unngå at kaken setter seg fast, blir ujevnt stekt eller går i stykker.
Runde former brukes ofte til kaker som skal deles eller legges i lag. Kvadratiske og rektangulære former passer godt til langpannekaker og kaker som skal skjæres i ruter eller stykker. Former med mange riller og detaljer gir større stekeskorpe og må smøres grundig. Dybden er viktig fordi røren i en dyp form bruker lengre tid på å bli gjennomstekt. Dermed kan utsiden få mye farge før midten har stivnet. Materialet påvirker også stekingen. Mørkt metall gir gjerne raskere bruning, mens lyst metall fordeler varmen mildere. Glass og keramikk varmes saktere opp, men holder lenger på varmen, noe som kan påvirke både steketiden og fargen langs kanten. Hvis oppskriften angir springform eller form med løs bunn, er det som regel fordi kaken er skjør og vanskelig å hvelve ut hel.

Liten sjokoladekake i airfryer med glasur.

Mexicansk maiskake laget med mais

Tysk plommekake med gjærbunn og kanelsukker

Italiensk ringkake til frokost med sitronskall, rørt i én bolle

Mexicansk søtmaiskake med kondensert melk og kanel

Smørfylt gresk kake med appelsin og vanilje
Til mange kaker er det tryggest å smøre formen og dekke bunnen med bakepapir. Da slipper kaken lettere uten å revne, særlig hvis den har en fin og skjør krumme eller inneholder mye sukker og smør. Det kan hjelpe å drysse de smurte sidene med mel, men på lyse og luftige kaker kan melet etterlate en tørr, hvit kant. Til høye kaker foretrekker derfor noen å kle sidene med en remse bakepapir. Har formen mange riller og detaljer, bør du arbeide fettet godt inn i alle fordypningene og deretter drysse lett med mel eller kakao hvis det passer til kaken. Sett gjerne formen på et stødig stekebrett når den skal inn og ut av ovnen. Da er det mindre fare for støt som kan få en hevet kakerøre til å falle sammen.
Smøraktig tertebunn fylt med bacon, stekt løk og en rik eggekrem
Sukkerbrød dynket i rom, lagt lagvis med vaniljekrem og toppet med pisket krem
Vaniljesukkerkake Osterlamm Kuchen drysset med melis etter steking
Avkjølt fraisierkake med jordbær, génoise og vanilje-crème mousseline
Avkjølt glutenfri tres leches-kake med mandelbunn, dynket i tre melkesorter og toppet med krem
Tyrkisk revani er en saftig semulegrynkake med egg og yoghurt, trukket med sitronsirup
Kersenvlaai er en nederlandsk gjærterte med søte kirsebær, stekt til gyllen
Fyldige brownies i airfryer blir myke og fudgy med mørk sjokolade og kakao.
Fudge-brownies i airfryer med mørk sjokolade, kakao og smør, avkjølt før oppskjæring.
Kanelvalnøttkake trukket i varm appelsinsirup og en anelse brandy
Rijstvlaai er en gjærterte fylt med bakt vaniljerisgrøt
Siciliansk cassata med sukkerbrød, søt ricotta og sjokoladebiter i marsipankledning
Kakeformer holder seg varme lenger enn man skulle tro, særlig tunge former. Bruk tørre grytevotter, og sett formen på et stødig underlag når kaken skal tas ut. Tynn røre kan lekke fra en springform. Sett derfor formen på et stekebrett for å beskytte ovnsbunnen og unngå røyk. Hvis kaken må løsnes langs kanten, bruker du en tynn kniv uten skarp spiss og fører den forsiktig rundt formen, slik at kaken ikke rives opp. La kaken avkjøles så lenge oppskriften angir før du tar den ut. Tas den ut for tidlig, kan den gå i stykker. Blir den stående for lenge i en varm form, kan damp gjøre skorpen myk.
Tilberedningsmetode er nyttig når du skal velge kakeform, fordi ulike kaker trenger ulik varmefordeling, fra raske langpannekaker til dype kaker som må stekes langsomt. Vanskelighetsgrad kan også hjelpe deg å velge. I noen oppskrifter er det uproblematisk å bytte form og justere steketiden, mens andre krever nøyaktig størrelse, grundig klargjøring av formen og forsiktig håndtering for at lagene skal holde seg hele.

Italiensk kalvestek med rosmarin, hvitløk og hvitvin

Bakt brie i butterdeig med tranebærsaus og pekannøtter

Sprø churros i kanel og sukker med tykk varm mørk sjokolade

Belgisk potetmos med gulrøtter, purre, smør og melk

Grønnsaksgryte fra La Mancha toppet med stekte egg

Fritert squash vendt med mynte, hvitløk og eddik

Myke rasgulla chenna-boller småkokt svampete i sukkerlake

Kjøttbrød av kjøttdeig servert med enkel brun saus
Ofte, men det påvirker tykkelsen, steketiden og noen ganger konsistensen. I en større form blir kaken lavere og raskere ferdig. I en mindre form blir den høyere, trenger lengre steketid og kan få mer farge langs kanten.
Nei, men bakepapir i bunnen er en sikker måte å hindre at kaken setter seg fast på, særlig når du baker skjøre, luftige eller svært saftige kaker. Til fastere kakerører kan det holde å smøre formen.
En springform har en kant som kan løsnes og tas av, slik at skjøre kaker blir enklere å få ut hele. Tynn røre kan lekke gjennom skjøten, så springformer brukes ofte til tykkere rører eller settes på et stekebrett.
Vanlige årsaker er at formen ikke var smurt godt nok, at det manglet bakepapir i bunnen, eller at du forsøkte å ta ut kaken for tidlig. Noen kaker fester seg også mer når de avkjøles og trekker seg sammen, så tidspunktet har betydning.
Som regel er ovnen for varm i forhold til hvor dyp formen er. Da stivner utsiden før midten er ferdig med å heve. Avhengig av oppskriften kan en dypere form eller lavere temperatur gi en jevnere topp.
Ofte går det fint, men steketiden og bruningen kan bli annerledes. Glass og keramikk varmes saktere opp og holder lenger på varmen, så kantene kan stekes annerledes enn i en metallform.
Med riktig dybde og en form som gjør kaken enkel å få ut, har røren gode forutsetninger for å heve jevnt og slippe formen hel. Må du bruke en annen form enn angitt, bør du først vurdere dybden og deretter materialet.

