
Bacalhau à Gomes de Sá (portugisisk grateng med salt torsk)
Portugisisk klippfiskgrateng med poteter, egg og oliven

En hullsleiv brukes til å løfte mat opp av væske uten å få med særlig mye av væsken. Det kan virke som en liten detalj, men gjør arbeidet enklere: Du kan løfte opp dumplings, forvellede grønnsaker eller frityrstekt mat i én bevegelse, la væsken renne av og flytte maten videre uten å fylle bollen med væske eller rive i stykker sarte biter. Når en oppskrift angir hullsleiv, innebærer den som regel småkoking, posjering, forvelling eller steking i litt olje. Da er kontroll og skånsom håndtering like viktig som tempo.
Hullsleivens viktigste funksjon er å la væsken renne av. Hullene slipper vann, kraft eller olje tilbake i kjelen, mens maten får støtte av sleiven. Derfor egner den seg godt til mat som er mør eller glatt, eller til små biter som er vanskelige å få tak i med en tang. Den er ikke det samme som en finmasket frityrøse, som fanger opp mindre biter, eller en øse, som er laget for å få med væske. En hullsleiv kan heller ikke erstatte et dørslag når du raskt skal helle væsken av en hel kjele, eller når vannet skal ristes grundig av.

Portugisisk klippfiskgrateng med poteter, egg og oliven

Varme Puy-linser toppet med et posjert egg

Schlesiske potetboller servert med enkel stekesaus

Klar oksekraft med posjerte tyske leverboller

Sprø pestiños dyppet i varm honning

Polske potetklumper vendt i brunet smør og persille
Hullsleiven er spesielt nyttig når maten løftes opp litt etter litt, for eksempel kokte egg, biter av posjert fisk, gnocchi, dumplings, grønnsaker som er forvellet til salat, eller frityrstekte kroketter og små lapper. Velg størrelse etter oppgaven: En bred sleiv rommer flere biter, mens en liten gir bedre presisjon.
Hvis du ikke har en hullsleiv, kan en stekespade løfte større ingredienser opp av et grunt væskelag, mens en tang passer til faste biter. Til små eller skjøre ingredienser er en finmasket frityrøse ofte det beste alternativet. En vanlig skje kan brukes om nødvendig, men da følger det mer væske med.
Luftig kokosris med sitrongress og pandan, toppet med sprø garnityr
Hakket eggesalat med majones, Dijon-sennep, stangselleri og vårløk på loff
Friterte deigbiter dekket med honning og toppet med mørk sjokolade
Sprø zeppole fylt med vaniljekonditorkrem, drysset med melis
Kadhi pakora med sprø løkpakora som småkoker i en syrlig curry av yoghurt og kikertmel
Sichuan boiled fish med kål og bønnespirer, avsluttet med varm olje
Piemontesisk agnolotti del plin fylt med storfe og svin, servert i kraft
Vaniljeposjerte pærer toppet med varm sjokoladesaus, is og ristede mandler
Brød fritert i ghee og trukket i kardemommesirup, toppet med kremet safran-rabri og pistasjnøtter
Småkokt blekksprut i skiver over poteter, toppet med olivenolje, paprika og salt
Thailandske thong yip-eggeplommesøtsaker klemt til blomsterformer og avkjølt
Wonton-suppe fylt med svinekjøttdeig, ingefær og vårløk i varm kraft
Det vanligste problemet er å bruke en hullsleiv med for store hull. Erter, små pastatyper og finhakkede ingredienser kan falle gjennom, slik at du må lete etter dem rundt i kjelen.
En annen feil er å ta i for hardt. Ved posjering og småkoking bør du føre sleiven inn under maten og løfte langsomt, slik at overflaten ikke går i stykker.
Husk også at væsken trenger litt tid til å renne av. Hold sleiven over kjelen et øyeblikk før maten flyttes, særlig hvis den er stekt i varm olje. Da unngår du sprut og oljesøl på benken.
Tilberedningsmåte er et naturlig sted å lete videre, siden hullsleiven oftest brukes ved småkoking, posjering, forvelling og steking i olje. Vanskelighetsgrad kan også gi en pekepinn. Selve redskapet er enkelt å bruke, men enkelte metoder krever en lettere hånd og mer oppmerksomhet når skjør mat skal løftes opp av varm væske.

Kyllinglår som småkoker i tomatsaus med oliven og rosmarin

Tyrkisk kyllingbolle med ris, hvitløksyoghurt og salat

Revet kjøttgryte med paprika, løk og tomater

Villsvinragù vendt i pappardelle med rosmarin og einebær

Ovnsbakte rotgrønnsaker på byggryn med dilleyoghurtdressing

Belgisk tomatsuppe med posjert storfekjøtt og svinekjøttboller

Brassert kanin avsluttet med Dijon-sennep og kremfløte

Gresk ovnsbakt fisk med tomatsaus, poteter og løk
Ikke helt. En hullsleiv har utskårne hull i et fast sleivblad, mens en frityrøse er formet som en kurv av metalltråd. Frityrøsen lar vanligvis væsken renne raskere av og fanger opp mindre biter.
Ja, til store pastatyper eller når pastaen skal flyttes rett over i sausen. Skal du helle vannet av en hel kjele, er et dørslag mer effektivt. Svært små pastatyper kan falle gjennom hullene.
Hullsleiven støtter maten nedenfra. Det er mer skånsomt for sarte ingredienser og fungerer bedre til små biter som tangen ikke får tak i.
Varmebestandigheten er viktigere enn selve materialet. Mange hullsleiver av metall tåler varm olje, mens enkelte plastredskaper ikke gjør det. Er du usikker, bør du bruke et varmebestandig redskap som er beregnet på frityrsteking.
Det skyldes ofte at maten er skjør og løftes for raskt. Før sleiven helt inn under, løft langsomt og la overflødig væske renne av før maten legges på tallerkenen.
Ja, særlig hvis skumboblene er store. En finmasket skummeskje er bedre når du vil fjerne små partikler uten å få med for mye væske.
Når en oppskrift innebærer varm væske og skjøre biter, gjør hullsleiven det enklere å flytte maten kontrollert og uten søl. Når du skal velge redskap, bør du vurdere størrelsen og hvor skjør maten er, samt om væsken skal renne raskt av eller små biter må fanges opp.

